eksempel insektshotell horisontalt bilde
eksempel insektshotell horisontalt bilde

Bygging av insektshotell

Bygging av insektshotell

Hvordan bygge innsektshotell slik at de er gode for innsektene og blir brukt?

eksempel innsektshotell
Eksempel på et innsektshotell.

Vi skal bygge innsektshotell!

Et insektshotell er en boplass hvor insektene kommer for å legge egg og der egg og larver kan utvikle seg. Hotellet kan bestå av en enkel trestokk med hull i eller bygges som et større «hus». 

I utgangspunktet er det kun fantasien som setter grenser for hvordan et innsektshotell skal se ut. Innsektshotell kan du bygge selv med materialer du finner der du bor. Det som trengs er et rammeverk med rom som kan fylles med ymse materialer for å tilby ulike boliger til insekter.

Større insekter sør i Europa gjør at «hotellrommene» gjerne er bredere der, så å bygge et insekthotell selv kan være lurt framfor å kjøpe et ferdiglaget fra utenlandske nettbutikker.

Det er noen hensyn man bør ta for at innsektene skal trives godt- og det er flere gode informasjonskilder på nett. 

Her har vi samlet 10 tips.

  1. Plassering: Plasser insektshotellet på en lun og solrik plass. Gjerne sørvendt, med morgensol og inntil en vegg. Hotellet  kan gjerne ligge litt rolig til, slik at insektene får fred, og med god tilgang på blomster med rikelig nektar og pollen.
  2. Godt tak: Sørg for et godt tak som beskytter hotellet mot regn og vind. Hotellet bør plasseres slik at det ikke regner inn i det eller at det blåses over ende av vind.
  3. Uten maling: Det anbefales å ikke male, lakke eller impregnere insektshotellet. Kjemikaliene kan påvirke om gjestene liker seg.
  4. Naturlige materialer: Materialene til innredning finner der du bor. Pinner, strå, halm, bark, vedstokker, teglsteinsrør, kongler  egner seg godt. Innimellom stokker og murstein kan man legge strå og lignende.  Alle typer hule, tørre stengler og strå kan brukes.
  5. Lag hulrom: Insekt og smådyr trives i hulrom, sprekker og hull. Hule rør, rammer eller potter kan fylles med pinner, småkvist, bark eller løv. Trekubber og gammel murstein kan du bore 6-10 cm lange hull i. Diameteren på hullene bør vere forskjellige; 4, 6 og 8 mm anbefales for norske forhold.
  6. Åpning kun i en ende: Stammer og rørene skal ha åpning bare i den ene enden. I tillegg kan insektshotellet fylles med kongler, barkebiter og tørt gress. Fest netting foran det som sitter løst, så hindrer du fugleangrep.
  7. Variert innredning: Ved å bruke flere ulike kvister, kan flere ulike arter av insekter bli interesserte. Takrør, kvann, løpstikke, sibirbjørnekjeks, bambus, parkslirekne og hyll er planter som egner seg godt.
  8. Leire tilgjengelig: Plasser helst små leireklumper i eller ved insektshotellet. Insektene bruker leiren til å mure igjen hullet der de legger egg. Når et hotellrom er  i bruk er åpningen murt igjen:) Legg gjerne ut nye, ferske, fuktige leirklumper i løpet av sesongen.
  9. Mat og drikke: Det kan være et triks å sette ut litt honning eller sukker i en skål med vann like ved for å trekke bier raskere til hotellet. Det er også viktig at det finnes vann i nærheten, så slipper insektene å lete etter drikke når de skal ut og jobbe.
  10. Vedlikehold: Et insektshotell må vedlikeholdes. Påse at ikke smågnagere eller fugler etablerer seg der. Strå, gress og mose må skiftes ut minst en gang i året.

Kilder:

UiO Naturhistorisk museum’s guide

Naturvernforbundet
Økologisk landbruk’s tips [pdf]

ByBi 

Storknebb
Storknebb

Valg av planter for regnbed

Valg av planter for regnbed

Planter som skal stå i et regnbed må tåle både mye regn og lengre perioder med lite regn.

I løpet av det siste året har vi kartlagt, designet og i felleskap laget planteplaner for regbedene i Sogn Hagekoloni. I mai skjer plantingen! Her skal vi kombinere eksisterende planter som allerede finnes i hagekolonien med innkjøpte planter.

Det er mange muligheter når man skal plante i et regnbed og i hvert tilfelle må stedsegne vurderinger gjøres. Her er en kort oppsummering av noen hensyn det er viktig å vurdere.

  1. Tåle våte og tørre perioder: Plantene må tåle både mye regn og tørre perioder: Et regnbed, selv om navnet kanskje sier noe annet, står tørt i lengre perioder. Et regnbed er forskjellig fra en våtmark, hvor plantene står i vann hele tiden. Dette er noe av det aller viktigste å huske på.
  2. Stedegenhet: hvordan passer planten inn på det aktuelle stedet mht til lys og jord?
  3. Herdighet: hvilken herdighetssone og klima er planten beregnet på? På Hageselskapets nettsider kan du sjekke klimasonekart og herdighetssoner for ditt område.
  4. Samspill med andre vekster: spiller planten på lag eller dominerer den?
  5. Er arten på fremmedartslista? Fremmedartslista til Artsdatabanken gir en oversikt over fremmede arter som utgjør høy eller svært høy risiko for naturmangfoldet her til lands. Det som angis er en vurdering av risiko, ikke ønskethet, men er arten listet bør man gjøre nærmere vurderinger.
  6. Er plantene pollinatorvennlig? Særlig i byen er det viktig å tenke på å bidra positivt til biomangfoldet der man kan. Bier, humler og andre innsekter er avhengig av blomstenes pollen og nektar. På Blomstermeny.no finner du oversikt over pollinatorvennlige arter.
  7. Tilgjengelighet: hvor lett er planten å få tak i? Noen planter som er velegnet for regnbed, kan fortsatt være vanskelig å få tak i på kort varsel. Så det krever litt planlegging.

Snart er vi ferdige med planteplanene for løsningene i Sogn Hagekoloni. Oppdatering følger!